Jeg har god tid før jeg skal møte redaktøren for å “stå til rette” for angivelig angstvekkende formuleringer rundt naturødeleggelse og klimakollaps. På veien stikker jeg innom Aulaen for å gjense salen der vi vordende akademikere ble immatrikulert.
Da skjer noe uventet. Jeg setter meg på benken tvers over veggmaleriet Historien av Edvard Munch. Ser i et syn at det er meg som sitter under den gamle eika og formidler “historiens gang” til et av barnebarna. Jeg glir etterhvert inn i en svært urolig drømmesøvn. Sekvenser av verdenshistorien glimter forbi – stadig raskere. Det går så fort at jeg får for meg at vi er på vei mot undergangen, eller “endeligheten”. Vi og verden ligner et romskip på full fart mot et nullpunkt. Noe vi ikke vet hva er og som egentlig ikke er til. Gammeltiden puster oss i nakken. Fremtiden krymper.
Jeg er selv i romskipet. Viven er der. Mine 3 sønner og deres nære er der. Bb setter seg på mitt halebein, alle barnebarna gjør det. Fartøyet styres av en fremtidsvisjon, en fantasy hvor alt er mulig. Det ruser stadig kraftigere der vi skjener mot intet. Vi er ikke redde, bare spente. Selv om det bærer mot livets endeligt. Det forgangne drar meg i trøya mens vi nærmer oss punktet der fortid og fremtid møtes. Bevisstheten skjerpes, adrenalinet rusher, min egen livshistorie skyter rygg.
Jeg skal til å sette meg i visdomssetet, men det er en som smetter inn før meg, et skinn av mitt potensial: Hans Adam Vark. Jeg tar plass – med alle anene i ryggen. Romskipet er som Jordkloden, den rommer både menneskehet og naturmangfold. Jeg ser kattene våre, en padde skynder seg sakte gjennom gresset …
Visjonen utvikler seg rystende. Vi sitter tett omslynget mens vi nærmer oss klokka null. Naturlovene oppløses mens vi spinner mot et svelg, et sort hull, hvis voksende kjeft sluker oss. Vi, vår moder jord Gaia, er på vei mot verdenshistoriens og universets ende. The big crunch.
Universets ende betyr at absolutt ALT imploderer til et punkt som rommer alt. En historieversjon der alt presses sammen i et punktum som ikke har noen utstrekning. Men punktumet ser ikke lenger ut til kun å representere endeligheten. Det utgjør en transformasjonsport til uendeligheten. Et sinnbilde der hele skaperverkets kundalinienergi ligger kveilet som en slange i et eksplosivt punkt av lidenskap med umiddelbar påbygging til nye big bang.
Varks verden - Livskapitler 